Mh, idag er det fridag og det er herlig. Så snart gubben hopper på toget til Levanger skal jeg slenge på meg noe treningstøy og få unnagjort dagens økt med eksplosiv styrke. Deretter skal jeg hjem og sanke husmor og matmor poeng. Jeg har nå sanket litt allerede, har hatt skikkelig kosestund med begge pusene i morrest og fått leket litt med minstemann.
Siden det har jeg sitter her litt halvslapp i sofaen, slurpet kaffe og fått med meg nyheter. Plutselig følte jeg at det var noe som manglet, og ubevist tok jeg meg rundt høyre ringefinger. Helt tomt, bare en helt vanlig finger. "Hvor er ringen?!". Et bitte lite øyeblikk av panikk før jeg kom på at jeg tok den av før jeg gikk i dusjen i går kveld. Joda, pent og pyntelig oppå vaskemaskinen lå den.
Det er rart at på såpass kort tid, har jeg blitt så vandt med å ha ringen på høyre ringefinger. Det hender seg jeg må forsikre meg om at den er der da jeg nesten ikke kjenner at den er på. Andre ganger da jeg har glemt å ta den på igjen, etter oppvask, dusjing ect., så kan jeg likevel "føle" at den er der.
Jeg er jo så distre, at jeg kjenner jeg er litt engstelig for å miste den uten å legge merke til det. Den betyr så ufattelig mye, og er der hver dag for å minne meg på at min bedre halvdel faktisk ønsker å tilbringe livet sitt med meg. Og jeg med han.
Ja, klisje innlegg, men sånn er det ;)
Sometimes I forget that I'm wearing the ring, and sometimes I forget to put it back on and "believe" its there. And there is always a moment of panic before I realize I know where I safely put it. Strange, that after such a short time of wearing it, it feels like this. It might have something to do with the fact that I am an incredible distre person, and I am a tad afraid of losing it without noticing.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Gjerne legg igjen en kommentar her! ;)