Since last time

Instagram: siden sist ~!

Hei og god mandag! Jeg har i morgentimene vært opptatt med min obsession; Assassin Creed: Unity. Jeg setter meg altid mål om at så-så lenge får jeg lov å spille, og ender altid opp med å spille enda lengre. Jeg skulle rekke å ta litt oppvask før jobb, men nå ser det ut til at jeg må prioritere en dusj og være litt med pusene. Oppvasken springer jo ingen steds uansett. Det kommer en dag imorgen ;)

Men før jobb, her er en liten instagram update:

<3 Lydbok og kaffe

<3 Minner fra romania turen i fjor sommer

<3 Nye lampeskjermer med kobber på innsiden

<3 Sol, kaffe og sjokolade

<3 Grått hår

<3 fysio og jobb

The week that went by

Jeg må bare beklage at jeg er så slapp for tiden, herremin... Det er virkelig ikke bare bare å justere seg til den nye hverdagen, hvor gubben er borte om hverdagene og hjemme i helgene. Selv om han sier at han liker alene-synnøve fordi hun får ting gjort og er langt mer selvstendig. Det eneste alene-synnøve ikke er flink til er å planlegge, og holde seg til det. Det får bli neste ukens mål.

Men nå har jeg lyst å oppsummere uken som var :

Ukens favorittsang: Maroon 5 - this summer

Låten jeg ikke klarer å skippe over for tiden. Da jeg hørte den på radio for første gang for en stund tilbake festet den seg langt inne i meg ett sted, og nekter å gi slipp. Og den blir bare bedre og bedre for hver gang jeg hører den. Sånn er det bare.

Ukens "hekta på": Assassin Creed Unity

Ja, det kom ett nytt spill til meg i posten her på onsdagen, noe av grunnen til at jeg har vært fraværende kanskje? Jeg klarer ikke la være, jeg klarer bare ikke. Jeg er så innmari hekta. Jeg elsker spill som river meg med. Og det gjør definitivt dette spillet.

Ukens store irritasjon: Guttegjengen på 3t

I det siste har jeg hatt tendensen til å være samtidig på senteret i midtbyen som en guttegjeng. Mørke i huden, typiske gelésleiken og råkjapp norsk. Jeg har ingenting i mot det. Men jeg kjenner jeg blir frustert over hvor mange benker og manualer de kaprer, hvor lenge de står å tar opp plass i kabelstativene. Hvordan skravla går i ett kjør, og hvordan det alltid virker å være en som ikke har peiling på trening og to idioter som tror de kan alt. De er der, enten jeg trener sent eller tidlig.

Det er ikke det at jeg ikke klarer å trene alternative øvelser om apparater/stenger/benker/manualer ikke er ledige. Men det er irriterende at det skjer gang på gang.

Ukens opptur: Løpekne byttet ut mot stiv hofte.

Dette har jeg jo fortalt litt utdypende i forrige innlegg, men ja. Fysioterapeut mener altså det er hofta som skal behandles, og ikke kneet. Og at jeg dermed ganske snart skal klare å løpe igjen. Så gla ble jeg at jeg måtte kjøpe meg shorts med innershorts/tights - som er perfekt å løpe i.

Ukens tanke: Jeg hadde mer guts før.

Jo flere minner jeg ser på Facebook om flere år gamle statuser og div så innser jeg mer og mer hvor mye jeg gla blanke faen i hva andre måtte tro om meg. Jeg skrev statusene rett fram, rett fra levera. Om jeg var klin kokos over en kpop sang eller gledet meg veldig mye fra noe, jeg modererte ikke på noe. Jeg nedtonet ikke følelsene. Jeg kledde meg i det jeg ville gå i. Jeg lot ikke noen eller noe ødelegge for meg.

Nå til dags tenker jeg alt for mye på personene som måtte lese det jeg skriver. Jeg er alt for "safe" i klesstilen. Plagg som er noe i den "særegne" klassen ligger i skapet og samler støv. Jeg føler jeg er mindre vågal, og misunner folk som lever stilen sin fult ut.

Ukens etterpå klokskap: Planning is the key.

Jeg sier det vist alt for mye og gjør så alt for lite med det. Jeg må være flinkere å planlegge. For jeg er av den typen der dagen bare kan rakne om jeg ikke strukturerer den. Jeg er langt mer effektiv om jeg planlegger.

Ukens "dør-etter-å-ha": Adidas tights.

Jeg har sikklet på denne, og jeg gjør det fortsatt. Selv om den ikke er tilgjengelig i min størrelse noe mer, ja. Tenk så perfekt den hadde vært å kombinere med en fin skjorte. Eller den mest behagelige strikkagenseren? Å kombinere casual og formal er bare noe av det kuleste jeg vet, og da er denne perfekt. Jeg vet det er en løpetights, men hey, det er lov å være kreativ.

Ukens beste kjøp: Gul bokhylle

Er den ikke bare nydelig? Jeg er så fornøyd, så lykkelig.  Den står enda akkurat slik som på bildet, for vi har ikke fått oss vitrineskap, og det er ingen hast å tømme den stygge brune bokhylla. Så jeg nyter gulheten til det fulle frem til da.

Ukens motivasjon: En lykkerligere kropp

Denne uken har jeg prøvd hardt å unngå å spise godteri på jobb eller hjemme. Og jeg har prøvd å spise bedre, mer mat som gir meg energi. Mer grønnsaker, mer frukt. Mindre potet, ris og pasta. Mindre brødmat. Men det viktigste har altså vært å få bort sukkeret. Og hva har jeg blitt belønnet med? Jo, en mye lykkeligere kropp. Og det er en kjempemotivasjon til å holde meg der jeg er nå.

Ukens små glede: Eplekake.

Og til tross for det at jeg skulle holde meg mer unna sukker bakte jeg en eplekake idag. For vi hadde kaffebesøk i regi av gubbens bursdag forrige helg. Og den ble rågod. Jeg hadde mindre sukker i en hva oppskriften sa, og den smakte utrolig godt. Ikke søt, men god!

Så slik var uken min. Hvordan var deres? Klar for en ny uke? ;)

Hips dont lie

God formiddag! Jeg sitter å nyter de siste supene av dagens siste kaffekopp, tror jeg.  Selv om presskannekaffe er litt mer økonomisk enn kapselkaffe, så drikker jeg langt mere kaffe nå. Men 2-3 kopper om dagen må da gå helt fint eller hva. Jeg er alt for glad i kaffe. På siden av meg har jeg en pus som virkelig kan å slappe av i gråværet. Det er så koselig når pusene ligger på siden av meg og slapper av.

Idag regner det, og jeg hadde egentlig besluttet å ta buss til jobb, men nå ser det ut til å lette litt så kanskje det blir sykkel likevel. Minuset med å sykkle er at jeg har gangsperre etter gårdsdagens treningsøkt og er øm etter fysiotimen. Fordelen er jo at jeg er hjemme tidligere, og det er veldig greit når jeg skal på jobb til kl 8 igjen imorgen.

Og angående fysioterapi, ja jeg har endelig vært på min første time. Jeg gikk lei av å vente på svar fra en annen klinikk, så jeg ringte på tirsdag en klinikk hvor gubben selv har gått. Og jeg fikk søren meg time dagen etterpå. Ikke verst. Timen startet med en hel haug av spørsmål, deretter litt hopp og utfall, før det ble bøy og tøy. Må si jeg lærte en hel del om meg selv på litt over timen jeg var der.

Jeg sover muligens for lite i forhold til mengde trening og fysisk jobb, samtidig som trening hjelper meg å bruke opp den energien som gjør at jeg kan ha vanskeligheter for å få sove. Søvn er viktig, for det er da kroppen bygger seg opp igjen. Jeg bør absolutt kutte ut mengde brødmat, og spise mer mat som gir meg energi. Jeg har få triks og metoder for å takle stress, og få måter å koble av på. Min ukomplette bue under fotene er med på å påvirke måten jeg løper på. og sist men ikke minst høyre hofte er stiv.

Dermed mener fysioterapeuten min at det er hoften min som skal behandles og ikke kneet. Nesten alle av de musklene som sitter på høyre ofte ben var anspente og med på å øke spennet på båndet som går ned til kneet. Dette er med på å skape irritasjon når jeg løper. Så fysioterapeuten avsluttet timen med å legge press på disse punktene, og jeg skal love dere det var ubehagelig. Hadde det vært ett hakk verre hadde det vært smertefullt. Så neste time blir det å legge press på punktene igjen, for å gjennomgå noen øvelser som jeg etterhvert kan gjøre selv for å holde hoftene og musklene myke og avslappet. Terapeuten mener jeg skal være i stand til å løpe innen kort tid.

Og det i seg selv er en gladmelding for min del! 

Yellow corner, Yellow corner

God morgen! Jeg har en treig og slapp morgen her i pysjamas, trolltryne og kaffekoppen i hånda. Jeg var nemmelig våken ganske lenge igår og monterte bokhylle. Til tross for at jeg var opp grytidlig i går. Jeg er faktisk litt imponert over meg selv for jeg var utrolig trøtt. 

Denne bokhylla har jeg sikklet på en god stund, og plutselig var den på salg og skulle ut av sortimentet. Siden den er så gul å fin kunne jeg ikke la sjansen slippe.  Så da måtte jeg bare høre med ei venninne om hun kunne bistå med bil, og det klaffet bra igår kveld. Så da ble det en liten spontantur til IKEA. 

Da pakken lå i gangen hjemme stod jeg å vurderte en stund om jeg bare skulle legge meg eller montere den. Tanken på den fine gule fargen i hjørnet gjorde at jeg ikke klarte å dy meg, jeg bare måtte. Trøtt eller ei. OG jeg er så glad jeg gjorde det - for idag er jeg sliten! 

Det gjorde veldig mye med romfølelsen å få en bokhylle i dette hjørnet. Det føles mer som ett hjem, og litt mindre som en leilighet. Det gir endelig spisekroken mitt personlige preg, for det var litt vel hvitt på den siden av stua. Jeg gleder meg til å få proppet den med bøker og permer. For den blir ikke så ryddig og tom lenge. 

Den stygge brune bokhylla, som dere så vidt kan se ett snev av i øverste bilde,  for den skal nemlig byttes ut med et etterlengtet vitrineskap. Jeg prøver å finne ett å finn.no i et forsøk på å spare litt penger. Er det noen her i trondheims området som har ett hvitt vitrineskap er det mulig jeg er interesert ;) Rop ut!

Med et vitrineskap på plass vil vi få frigjort mye plass på kjøkkenet som er fylt opp med servise og glassboller. Og kjøkkenet trenger sårt mer plass og litt mer praktiske løsninger. 

Ble det ikke fint?

I need to change

God morgen! Sitter her og nytter dagens første kaffekopp og har allerede vært våken en stund. Gubben sto opp kl 5 for å rekke tog til levabger litt før kl 6. Så jeg kviknet til halv 6 og fant ut at det var lite vits i å sovne igjen. For hva skjer da? Jo det blir for tungt å stå opp og jeg sover forbi alarmen. Så for å unngå dette var det bare å karre seg opp av senga. Trøster meg med at jeg har døgnet rett vei nå.

Ny uke og nye muligheter. Det er mandag. Ny uke å være aktiv og trene på. Ny uke å spise bedre på. På å være flinkere å rydde etter meg når jeg roter. På å være flinkere å gå ut med søppla oftere. På å være flink til å ta riktige valg. På å holde meg til tidsskjema og gjøre det jeg må gjøre. På å slutte å spise så mye søtsaker, godteri i ukedagene. Den samme regla hver mandag.

Jeg er ikke en "begynner på mandag"-person, men mandager og frasen "ny uke og nye muligheter" får meg til å tenke. Det er på ett område jeg spesielt må ta et tak på - Snavlingen min. Det behovet jeg har for å ha noe søtt. Og ikke minst behovet for å ha noe søtt for å komme meg igjennom en arbeidsvakt. Behovet som har blitt matet med at jeg har nylig vært igjennom en travel periode på jobb. For den virkelig travle tiden på IKEA er når alle studentene kommer til Trondheim by.

Det begynner med at jeg går en travel lørdag i møte og føler jeg fortjener en slags belønning, noe som kan være med på å løfte blodsukkeret når jeg trenger det. Spesielt før og etter lunsj. Etter det går det bare over stokk og stein. Jeg drar på det og tenker jeg trenger dette for å komme meg igjennom den travle tide. Det blir fort 10 dropser tyrkis pepper og 8 ruter sjokolade, pluss minus. Og jeg synes det er ille når det blir hver dag.

Etterpå ligger restene der utover ukedagene, og jeg spiser. For jeg har ikke selvdisiplin nokk til å motstå tyrkis pepper eller sjokolade. I hvertfall ikke etter å ha matet det lille monstre i meg som elsker sukker, som trenger det, som maser etter det. Som gnager hull på samvittigheten. Som gjør meg gærn om jeg ikke får det. Jeg blir irritabel over at jeg spiser det, og jeg blir irritabel av å ikke ha det tilgjengelig. Det værste er at jeg merker det så utrolig på dagsformen og hvor lite opplagt jeg egentlig er.

Jeg må avsukkres, og jeg gruer meg. Det er bare å dra fram nøtterskåla og 86% mørk sjokolade i bitte småe biter. Lage meg fruktskål med en dose vaniljekesam. Hamstre tyggis å ha i skapet på jobb. Jeg må sette meg ett mål om å slutte å kjøpe søtsaker til å ha med på jobb. Hvist jeg setter meg et mål, er det lettere å opprettholde en å bare ønske å slutte.

Og målet må være noe sånt som: Å klare meg uten godteri i hverdagene og til ett minimumsnivå i helgene. Belønning? En mer sammarbeidsvillig kropp, føle meg mer opplagt, og jeg kan unne meg et mote eller interiør blad. Høres supert ut! For jeg sparer jo penger, og da kan jeg for en gang skyld ta meg råd til å kjøpe ett magasin.

Jeg må lære meg å unne meg noe godt, ikke fråtse i det. Og jeg skal motbevise meg selv, jeg har selvdisiplin til å klare det. 

Red wine and (no) sunshine

Hei! Det har vært nokk en utrolig elendig blogg uke for min del. Det viser seg at det er så utrolig mye lettere å la være når man ikke planlegger. Jeg har jo lyst å oppdatere jevnere og skrive langt mer interessante innlegg - jeg blir åpenbart ikke noe topp blogger nei. Men, jeg må skjerpe meg på flere plan i livet. Så skjerpe meg kan jeg jo gjøre her og. 

Det hjalp heller ikke så veldig mye på bloggen at gubben sto i døren på onsdags ettermiddag. Fri fra skolen og studiedag førte til at han kom hjem tidligere, uten å si et ord til meg. Ikke at jeg klager, det blir ikke mange langhelger fremover. Og det er helt greit med en litt myk overgang for oss alle. 

I går kveld gjorde vi noe jeg synes jeg og gubben bør gjøre langt oftere, iallefall så lenge temperaturen utenfor er behagelig om kveldene. Vi tok rett og slett å sprettet en flaske med rødvin, huket tak i DAB radioen og åpnet opp slik at pusene fikk bli med oss ut på verandaen. 

Og der satt vi og så på nysgjerrige puser med behagelig musikk i bakgrunnen og noe godt i glasset. Det ble øl for gubbens del. For min del var det jammen på tide å smake på den franske rødvinen jeg fikk av min søster da hun var hjemme i Norge i sommer.

Kraftig 14,5% vin, med god smak. Fylde som klang seg til glasset, og en burgunder lilla farge som satt seg fast på lepper. Som jeg lo litt av da jeg gikk på badet for å fjerne sminken. Hvorfor sier vi aldri ifra om slikt "hei, du har skikkelig rødvinslepper nå". 

Ikke at det gjør noe, jeg var kun i selskap av gubben og pusene, og ingen av dem kunne vel brydd seg mindre?

Mens Dexter lå å chillet under glassbordet, var Jax såpass urolig at jeg tok han i fanget mitt. Vi er jo litt gærne foreldre som er veldig redd for at en av dem skal finne på å hoppe opp på gelenderet, og så klumsete de er er vi redd for at de skal falle utenfor. 

Og dette skulle jo være en kosestund, så heldigvis slo Jax seg til ro i fanget til mor. Litt skeptisk på fotografen som lagde rare lyder. Veldig nyskjerrig på spurvene oppe i lufta. Men koste seg. 

Etterhvert begynte vi å få så pass selskap av edderkopper som dukket frem for å gjøre seg klar for nattens fangst at vi besluttet å gå inn og sette på en film i stedet.

For en deilig lørdagskveld. 

A cat adventure

Både på lørdag og igår har pusene fått være på verandaen sammen med oss. Vi har ikke nett, så vi er veldig forsiktige med å ha dem ute. Det er kun når vi er der ute selv. Og siden jeg nesten ikke har fått nytt noe sol denne sommeren måtte jeg jo bare benytte søndagen til å ligge ute på verandaen. 

Pusene lusket først rundt om kring, snuste på alt og undersøkte hele verandaen. Overraskende nokk er de veldig vandt med lyd og støy, hverken barnerop eller vind som fikk løvet i trærne til å rasle truende skremte dem. Litt skeptisk når helikopteret lettet og landet på sykehuset, men det skulle bare mangle. 

Etterhvert som eierne ble mer døsige ble pusene det også. Vi tok ut hulen og favoritt pappesken som vi satte i skyggen for at de skulle ha et sted å slappe av. Og jammen la de ikke seg til rette der også! Utrolig koselig å ligge ute å sole seg i selskap med pusene. I ny og ne lusket de inn for å slappe av på ett kjølig gulv. 

Jeg tror rett og slett vi må gjøre alvor av å få målt opp den totale lengden av verandaen og kjøpt sikkerhetsnett slik at vi ikke trenger å følge så kraftig meg når vi lar dem være ute.

Nå er det børste og kosetid før matmor må dra på jobb!

a taste of sushi in evening sun

Jeg må virkelig bare beklage for dårlig oppdatering denne uken. Dagene har ikke vært helt det samme uten gubben. Og det ble som jeg trodde, jeg brente opp energien på å rydde, støvsuge og vaske. Jeg har liksom ikke klart å finne den roen til å sette meg ned ved dataen og redigere og skrive. Dessuten har jeg falt helt ifra å planlegge ukene - Det skal jeg bli flinkere på.

Kjære gubben kom hjem på fredagskvelden, så da jeg kom hjem fra en midtvakt var det taco på bordet. Himmelsk deilig å komme hjem til den kjekkeste jeg vet om. Og ikke minst utrolig godt å sove i armkroken hans igjen. Det gjør bare godt å være fra hverandre og savne hverandre litt. 

Da jeg var på jobb på lørdagen tikket det inn en melding fra gubben om vi ikke skulle mekke sushi til kvelds. Og da var det bare å flekke opp take away menyen til Sushi Bar og melde ifra om hva jeg ville ha. Jeg sier ikke nei til sushi. Ihvertfall ikke til sushi hjemme på dem nye verandaen vår etter en lang og tung dag på jobb. Neida, det var ikke mye kunder på jobb. Men det fine været gjør det ekstra tungt. Og til tross for de flotte store eldgamle trærne på nabotomten, fikk jeg litt kveldsol før den gikk ned bak herregården. 

Som dere ser er Urumaki rolls vår favoritt. Det er best med risen utenpå. Favoritten er definitivt spicy tuna, med chilimajones. 9 biter og to yakitori spyd på hver er helt perfekt. Neste gang skal jeg bestille en ekstra dose chilimajones. Denne gangen ble det teriyaki saus i tillegg, den er fantastisk god. 

Ja, også må jeg bare beklage at jeg ikke har oppdatert noe om håret. Jeg var til frisøren på torsdagen og satt der i hele 5 timer. Det skulle bli grått med litt lilla i så vi startet jo selvfølgelig med å bleike ettervekst før vi hadde farge i. Men det sunne, til tross for nybleiket, håret ville ikke ta til seg farge. Det ble to runder med ask og gråfarge før vi bare måtte gi opp. Fargene nektet rett og slett å sette seg. 

Så jeg skal tilbake på fredag og få farget det grått. Da skal hodebunnen fått rikelig med hvile, og håret vil ha fått ett par gjennomganger med sølvshampoo. Jeg har delvis droppet tanken om å få det farget med en hint av lilla. Jeg skal heller prøve ett tips jeg fant på nettet. Men det er hemmelig inntill jeg har fått prøvd det ut ;)

Til tross for at fargen ikke satt seg er jeg veldig fornøyd med null ettervekst og generelt lysere hår. Jeg er ikke så stresset angående håret, det går alltids an å rette opp fargen og det vokser ut igjen. Jeg har aldri freaket ut eller gått fra en frisør misfornøyd. Jeg fikk og klippet bort det slitte og tynnet endene litt ut. Fy fader så mye lettere det virker! For det har vært så innmari tungt i det siste. 

Nå har gubben nettopp reist til Levanger igjen og jeg og pusene er alene. Jeg tror det blir en dose serie før jeg tar kvelden. Så nå gjelder det å bestemme seg for hva jeg vil se: Under the dome eller begynne på en ny serie? Om noen har en bra fantasy eller sci-fi serie å anbefale er det bare å komme med den! 

Follow your heart

It is happening tomorrow!

A new daily life

Snart er jeg alene om oppvasken. Alene om hva som er til middag. Alene om å ta vare på pusene. Alene på deltid. Alenemor på deltid. Neida, det er ikke så ille som det høres ut. Gubben skal bli student, student på Levanger. Der har han fått seg en rimelig studenthybel og han skal helgependle. Fadderuka startet opp denne uka, og på tirsdag er han dratt herfra. Vi går en ny tid imøte, og det blir en del forandringer i hverdagen. For oss alle sammen.

Og disse har jeg tygd på en stund. Eller, jeg har tenkt veldig mye på hvordan det vil bli.

Jeg må bli litt mer vandt til å prioritere hjemme, for jeg vil være alene om det meste av husarbeid. Ja, det blir jo en mindre person som roter, men og en mindre person å fordele ting på. Jeg kan ikke spørre om han orker å støvsuge leiligheten en dag, eller be han henge opp klærne i vaskemaskinen som jeg ikke rakk før jeg måtte dra på jobb. Jeg kan ikke ønske at han rekker å ta litt oppvask før han skal på jobb. Og det rareste skal definitivt bli å lage middag til bare meg selv. Jeg var god på det når jeg var student selv, og skal nokk klare å omstille meg. Men det vil bli rart.

Jeg må også lære meg å jobbe med samvittigheten min ovenfor kattene. Gubben, en veldig viktig person i deres hverdag vil ikke være hjemme like ofte som før. Fra nå av når jeg har vært på jobb i åtte timer for så å dra rett på trening så vil kattene ha vært alene fryktelig lenge. Jeg må lære meg å tenke at de er to og at de har hverandre. Ja jeg er bekymret for at de skal kjede seg og ende opp med å mistrives. Men jeg kan ikke la dårlig samvittighet hindre meg i å dra på trening eller dra bort til venner. Jeg vil jo ikke være like mye borte hver dag. Det en balanse her som må holdes. Er jeg lenge borte en dag, får jeg balansere det med å være hjemme neste.

For jeg får mer ansvar for kattene. Jeg må hjem og mate dem. Jeg må leke langt mer med dem en før. Jeg må orke å ordne doen. Dette har vi frem til nå delt ansvaret for. Jeg har troen på at det kommer til å gå helt fint, men samvittigheten min vil komme til å jobbe litt imot meg i starten.

Men når det kommer til det at jeg blir mer alene her hjemme, har jeg ikke så store bekymringer. Jeg og gubben klarte oss fint da jeg studerte i England. Riktig nok var forholdet ganske nytt, men var jo også en tid man var langt mer avhenging av kontakt. Vi klarte oss helt fint den gang, og jeg vil påstå at forholdet kom sterkere ut av det enn om vi hadde startet på en annen måte.

Jeg er og veldig vandt med at gubben jobber natt, og at jeg må sove alene. Vi er vandt med å se hverandre sjeldent på grunn av at jobbvaktene våre ikke klaffer. Det som blir rart er å ikke få den halvtimen om morgenen når gubben kommer hjem av jobb og vekker meg før han skal legge seg.

Det skal bli rart å ikke se han. Å ikke si god natt til han når jeg står opp. Å ikke si adjø til en sovende gubbe når jeg drar på jobb. For vi blir å ringe hverandre, sende mer meldinger og sende en del snaps. Men det skal bli rart å ikke se han på noen måte. Jeg blir nok å savne han. Men jeg tror alle har godt av å savne sin bedre halvdel fra tid til annen. Dessuten er jeg jo god på å være alene. En kvalitet som ligger i familien. Det å trives i egent selskap. Jeg er uansett ikke helt alene, jeg har jo kattene. Uten dem hadde dette blitt en langt tøffere tid.

Jeg ser faktisk litt frem til når gubben kommer hjem, den lykkerusen både jeg og kattene skal føle da. Hvor godt det skal være når hele vår lille familie er samlet på sofaen.

Coffee beans & a cup of Joe

God morgen! Hver morgen jeg har senvakt så finner jeg det så utrolig deilig å kunne slappe av hjemme, gjøre noe fornuftig, slappe av med ett eller annet. Akkurat nå er det full avslapping med kaffe i den nye koppen og lydboken "The Mortal instruments: The glass city" som spilles av Audible. Det har blitt så spennende at jeg nesten ikke klarer å legge den fra meg. Lå oppe alt for lenge i natt og hørte på. Men siden jeg har senvakt går det helt fint å være litt trøtt om morgenen.

Fikk kaffebønner i gaveposen igår, men vi har verken kaffemaskin med kværn eller egen kværn. Det tok meg likevel ikke lang tid å tenke ut flere bruksområder til bønnene. De lukter jo helt himmelsk så bare det å ha dem i en kopp for luktens skyld er dekorativt. Kaffebønner er også perfekt til å ha i stedet for dekorsand under lys. Og jeg ser for meg at telys med vaniljelukt blir en perfekt kombinasjon. Jeg har jo lagt min elsk på vaniljelysene på IKEA, men har dem i alle andre formen en telys. Må kjøpes!

Planen i dag var egentlig å trene, men med en støl og sliten kropp som har fått litt lite søvn, er det greiest å flytte treningen til imorgen. Skal trene ben, så det blir en ekstra fordel å ikke komme på jobb i morgen med gangsperre. Det kan jeg heller ha i helgen når jeg har fri. 

Så i dag blir det å ta litt oppvask, vaske klær og klippe klørne til pusene før det vil være tid for å komme seg på jobb. Jeg har en kl 14-22 vakt idag og imorgen igjen før jeg har en etterlengtet frihelg. 

Cork and Glass

Innlegget er IKKE sponset til blogg eller reklame. 

En gave og tanker rundt den. 

Idag kunne jeg gå hjem fra jobb med en fantastisk liten gave-pose fra IKEA. Det er nemmelig tid for ny katalog, og den kommer 10.Aug. I forbindelse med det har IKEA hatt en lansering i kantinen idag. Akkurat det rakk jeg ikke grunnet Ortoped time imorgest, men alle fikk ta med en pose hjem. Samt ett eksemplar av den nye katalogen. 

Jeg gleder meg innmari til det nye året vi går i, og det har nå kommet mange spennende produkter og kolleksjoner i butikken. Så har du ikke tatt en titt, så er det faktisk verdt det. Jeg sier det ikke bare fordi jeg jobber der, men også fordi jeg personlig er imponert! Kork og glass sier jeg bare, fantastisk herlig kombinasjon av hardt og mykt, varmt og kaldt.

Ikke bare har jeg siklet på den nye IKEA 365+ kruset med korkunderlag siden den kom, jeg elsker også gryteunderlag i kork og har  en del fra før. Noen som er helt plain, noen mamma har heklet trekk rundt - og nå har jeg jammen ett med teksten "alt dere trenger for å være sammen". 

Mat og samhold er som hånd i hansken. Det har mye for gubben og meg å si at vi sitter oss ned og spiser mat sammen. Nei, gled dere til ett nytt og spennende år på IKEA sier jeg bare. Jeg sitter akkurat nå å og nyter vann infused med agurk og blåbær fra den fine nye karaffelen jeg fikk idag. Og har allerede bestemt meg for at jeg må kjøpe ett til eksemplar av koppen, slik at gubben og jeg har hver sin.