What is wrong with me?

Helt seriøst, det må være noe helt forferdelig feil med meg. Vi er ikke en gang ferdig med Juli og jeg ser allerede frem til høst. Kjøligere kvelder, gule blader, mørke og stearinlyskos. HÆÆ? Hva sa du for noe? Ja, jeg føler akkurat det samme, samtidig. Vi har jo ikke hatt sommer en gang. Soldagene kan jeg nesten telle på hendene, dager over 20 grader kan vel telles på en hånd. Sommergarderoben er fint lite brukt, og bikinien ligger fortsatt til vask etter fjor sommer.

Så jeg tror egentlig håpet på sommer er borte, og årene er dratt inn. Det hvite flagget er oppe? Jeg gir opp, er ikke noe vits å late som om jeg synes sommeren er best. For sommer blir det jammen ikke. Kanskje jeg på trass skal gå å kjøpe meg en ullgenser, for da skal du se det blir finvær. Men jeg tror ikke helt på det.

Det sies jo at selv om juni og juli er kald og dårlig kan sensommeren i august bli fin. Men tendensene så langt i år har fått meg til å slutte å håpe. Jeg blir liksom ikke værsjuk, og det at jeg ser fram til høst bekrefter jo det bare. Skulle bare ønske kalenderen også sa HØST, og ikke sommer. Føler nesten at dette innlegget er på grensen til kriminelt og tortur for alle sommersjeler der ute.

Det jeg tenker er at det hadde vært fint med sol, og få fylt opp d-vitamin lageret. For alle oss som har tilbringt hele året så langt i Norge må jo få kraftig d-vitaminmangel? Kanskje jeg må vurdere d-vitamin kosttilskudd? Good For Me neste?

Nei, altså. Det er nokk bare det at når det likevel skal være høstvær, så kan det også være mørkt slik at jeg kan kose meg med stearinlys. Og jeg kan tilbringe timer ute i full regnhyr, bli kald på kinnene, for så å gå inn å kose meg med peis og en kopp te. Jeg vil kose meg i tykke gensere. Uten at kalenderen sier sommer vel og merke. Jeg har ikke en gang pakket ullgenserne bort for sommeren. Det er så vidt vinterjakka er hengt bort. Så vidt.

Og når vi snakker om klær - høstmoten er best!

Jeg sier på ingen måte at jeg vil ha høst nå. Men jeg ser fram til høst. For jeg er ikke noe sommerperson. Jeg trives best med tusen lag med klær. Og jeg trives best med å vite at jeg kan kle meg varmt og godt. Jeg liker våt kald asfalt delvis dekorert med fargerike blader. Jeg liker svart himmel og damp når man puster ut. Jeg liker varme hansker og varm termokopp i hendene. Jeg liker å sitte innballet i ett varmt pledd med fyr i peisen. Jeg liker når naturen forvandles til noe så fantastisk fargerikt. Jeg liker høsten jeg. Jeg klarer ikke se mørkt på det. Det er så mye fint å se frem til.

Og kanskje er jeg unik sånn sett, at jeg ser lyst på den delen av året de aller fleste huffer, sukker og gruer seg til.

Jeg skal for så vidt være enig at det er synd årets sommer har vært så slapp. Og jeg er enig at det er litt for tidlig å se frem til høst, er tross alt hele August igjen. Og September.

Men det er da ikke ulovlig å like høsten fordeom ;)