Wake up happy.

God morgen, kjære omverden! Nå er jeg snart tom for kaffe i koppen og jeg har vært våken i 2 timer allerede. Stod frivillig opp kl 6 jeg. Nå tenker du kansje «hvem i all verden står frivillig opp så tidlig?». Vel, hvem i all verden står opp i siste liten for å starte dagen med stress? Ikke jeg. Jeg har altid likt å ha 2 timer på meg, to timer med meg-tid, før jeg starter å gjøre noe viktig. Det gir meg tid til å la kroppen våkne, det gir meg overskudd og det gir meg lyst til å være disiplinert og få unnagjort viktige ting. Hvis jeg bare får mine 2 timer på å vaske ansiktet, putte på dages ansikt, kle på meg ordentlige klær, spise frokost uten beskymring om tid, nyte en kopp kaffe mens jeg sjekker ut nyheter, vær og finner inspirasjon. 

Ja da har jeg ikke noe imot at jeg de neste 8 timene skal jobbe hardt.

 

Sånn har jeg ikke jo altid vært og tenkt, men sånn har det vært siden jeg begynte å jobbe om sommeren og jeg fort fant ut at det var pyton å stå opp en liten time før man skulle av gårde og vaske kontorer. Dette tok jeg fort med meg videre til skole, etter at jeg i et par videregående år hadde stått opp en liten time før. Jeg tilbrakte morgenene med å sluke i meg mat, sminke meg med bankende hjerte, stresse med å finne noe å ha på meg for så å finne ut av at jeg ikke egentlig hadde tid til å ordne håret. De årene kom jeg også altid forsent til timene. 

Plutselig slo det meg at løsningen var å stå opp en time tidligere. Og hva er egentlig så fælt med å stå opp tidlig? Ingenting. Vi alle er mer eller mindre trøtte når vi våkner, uavhenging av når. Og det å stå opp tidligere betyr gjerne og at man legger seg tidligere også. Med en liten histore bak meg med problemer å få sove, står jeg gladelig tidlig opp for å kjenne kl ti på kvelden at det er på tide å spise kvelds å komme meg i seng. 

Så, hvorfor se så negativt på å komme seg opp tidlig? Hvorfor ikke starte dagen med litt meg-tid? Ikke vet jeg, for jeg digger å komme meg opp. 

Until a couple of years ago I didn't care how my morning was spent. I got up one hour before I had to leave, and started my day with stressing though my morning routines. And ever since I've realised that getting up earlier prevents me from starting my day with stress, I have always gotten up 2 hours before I have somewhere to be or to do. Why start the day with stress?

- XOX The Girl on Edge