I'm ready, I'm ready to love.

I <3 Fall.

Og nei, det er ikke noe jeg bare sier - jeg virkelig gjør det. Det er årstiden når vakre fargerike ting daler ned og lander på bakken, lykke innen rekkevidde. Det er en herlig forandring, en fryd for øyet. Jeg blir så overrasket over andre som blir sjokkert når jeg sier jeg gjelder meg til høsten og har ingenting imot at det blir mørkere. At jeg ikke liker sommeren noe særlig jeg. Det er mer eller mindre bare en årstid jeg må igjennom. Og etter høst og vinter, er det en forandring jeg ønsker velkommen.

Men, når høsten kommer. Da gleder jeg meg som en unge. Det er når naturen er på sitt mest kreative ( ikke helt sikker på om høst slår vinter - det får vi finne ut når den kommer)

Hvorfor skal jeg være trist for at det blir mørkere og kaldere, hvorfor skal jeg grue meg? Fordi det er deprimerende at ting dør og det blir iskaldt å være ute? Nei, høst er når naturen gjør det som er best for seg selv - være klar for å overleve vinteren. Når det blir mørkt kan jeg kose meg med å brenne strearinlys. Når det blir kaldt kan jeg endelig dra frem de fantastiske strikka genserne og tykke vinterjakker. Jeg liker ikke å ha det kaldt, men jeg digger å gå ute i kulde, føle meg varm og god over alt untatt i kinn og på nesetippen. 

Jeg velger rett og slett å se de små gledene. Jeg velger å være lykkelig. Nå valgte jeg å unngå ordet "bare" med vilje, for jeg er fullstendig klar over at det er ikke bare bare for folk som sliter med mørketiden. Og jeg har full respekt for dere, selv om jeg alltid har elsket mørketiden. Jeg selv sliter når det er lyst ute når jeg skal sove. Men det jeg prøver å si til de som kan er; hvorfor ikke prøve å se de små og enkle gledene, og gi høsten en sjanse? For den er virkelig vakker. 

Alle disse bildene er fra søndagen som var, da jeg tok turen oppover til min gode venninne for å ta herlige høstbilder og steke glutenfrie vaffler. Og etter at jeg bablet om varm saft, ble solbærsirup kjøpt og vi lagde oss flere kopper hvær. Ingenting er som å komme inn fra tur en kald ettermiddag, med røde kinn og varme kalde hender på en varm kopp med solbærtoddy. Og ikke minst; spise deilige varme vaffler! Perfekt søndag spør du meg.

Im just genuinely trying to express why I love fall, and why I don't mind it getting darker and colder. I have never been a summer person, I have always loved fall and winter more. It is not that I like being cold, but I prefer when I can dress up in layers and warm fabrics and be warm all-over except for on my chins and nose tip. Why not see the small joys and give fall a chance?

- XOX The Girl on Edge